De kaller det spilleglede
Betsson er skandinavias største tilbyder at nettspill.

Betsson er skandinavias største tilbyder at nettspill.

Til tross for økonomisk krise spilles det for mer penger enn noen gang i Norge. I 1992 gikk det med rundt 9,2 milliarder kroner. I tillegg kommer det ulovlige spillemarkedet som også representerer flere hundre millioner kroner.

Norge ligger offisielt på femte plass blant Europas spillenasjoner etter Spania, Tyskland, Irland og Sverige, men foran Danmark. Storbritannia er en spillenasjon av rang, men fordi det mangler offisiell statistikk havner Storbritannia utenfor listen.

Norges rangering på spilletopplisten tar utgangspunkt i de mer tradisjonelle spillene som staten og hovedaktøren Norsk Tipping A / S har oversikt over.

Men den offisielle statistikken er svært så mangelfull. Norsk Tipping A / S oppgir selv spillemarkedet til å være på rundt 6,8 milliarder kroner. Legger man til bingo, skrapelodd, teletorgspill, TV-spill, utenlandske spill og ikke minst de mange ulovlige pokerspill- og pyramidespillklubbene vil det bli omsatt spill for nærmere 10 milliarder kroner i år.

Spilleveksten har skapt spillekaos. Et forslag til ny lotterilov kommer i løpet av våren for å bøte på lappeteppet av særlover som nå regulerer markedet.

Den gamle lotteriloven er fra 1939, og arbeidet med en ny lotterilov har pågått siden 1979 da lotteriutvalget ble nedsatt! I den nye loven som Justisdepartementet nå skriver på, vil også en ny automatlov inngå. Samtidig forsøker nå Televerket å rydde opp i alle de spillene som foregår over det såkalte teletorget. Men mye flyter.

Ulovlig oppsatte spilleautomater florerer i de store byene der millioner av svarte kroner vinnes og tapes hver dag. Spilleprofitørene har gode tider. Nye spillemuligheter har åpnet seg, spillegleden – eller var det spillegalskapen? – utfolder seg som aldri før. Innad i spillebransjen pågår det en intern maktkamp og forskyvning mellom de ulike spilleproduktene.

Mens de tradisjonelle spillene omsetningsmessig har gått noe ned fra 1991 til 1992, er det vekst i andre deler av spillemarkedet uten at noen sitter på hele oversikten. Det skyldes ikke minst at ansvaret for de ulike spilleformene er fordelt på flere departementer.

Fotballspill og tipping ligger i Kulturdepartementet, frem til 1. januar i år ble Lotto overført fra Finansdepartementet til Kulturdepartementet, hestespill i Landbrukdsdepartementet og bingo og lotteri ligger under Justisdepartementet mens Pengelotteriet og Flax og det nye TV-Flax, er Finansdepartementets gebet. Den tverrdepartementale såkalte Koordineringsgruppen for statlige og private spill som ledes av rådgiver Odd Solbraa i Finansdepartementet, klarer ikke å bøte på det pulveriserte ansvaret. Men staten er mest opptatt av sitt eget. I år vil staten ta inn 1.9 milliarder kroner på overskuddet fra de statlige spillene og i form av avgifter.

Gamle spill taper Samlet sett ble de tradisjonelle spillene som V6, Pengelotteriet, Måltips svekket fra 1991 til 1992 ved kun å vokse med 0,8 prosent til 6,8 milliarder kroner. I 1990 økte de samme spillene med hele 8,05 prosent. I 1991 kom tilbakeslaget og veksten sank til fattige tre prosent, altså mindre enn inflasjonen. Blant de tradisjonelle spillene er Lotto et lyspunkt. I 1992 økte Lotto med 14,5 prosent.

– Nedgangen må skyldes de dårligere tidene. Vi har trodd folk spilte mer i trange tider, men det gjelder i hvert fall ikke for oss, sier markedssjef Tore Tangen i Norsk Tipping A / S. Det han frykter mest av alt er at utenlandske spill skal få større innpass i Norge.

Hestespill har også klart seg rimelig bra – ikke minst skyldes det innføringen av Dagens Dobbel. Ifjor ble det brukt 1,5 milliarder på ulike hestespill i Norge, det er en vekst på over syv prosent fra 1991, men uansett har hestespill ligget på omtrent samme nivå siden 1987.

Bingo for bingo!
Et tradisjonelt spill som har klart seg bra i denne turbulente spillesituasjonen er bingo som langtfra har forblitt de ensommes tidstrøyte. I 1981 ble bingoomsetningen i Norge anslått til 600 millioner kroner. 10 år etter var omsetningen fordoblet til 1,2 milliarder kroner, ifølge tall Justisdepartementet samlet inn fra landets politikamre. Fra 1. januar 1992 ble det tillatt å vinne penger og ikke bare kaffeposer – toppgevinst er 2 500 kroner per spill – og det har satt fart i bingolokalene. Anslagsvis har bingoomsetningen økt med 10-20 prosent slik at det alene er på 1,5 milliarder kroner. Det bekrefter også bingoentreprenør Kjell Aspelund i Oslo med 25 år i bransjen bak seg og 12 egne lokaler i tillegg til at han også selger alt det et bingospill trenger. Ifølge Aspelund har arbeidsledigheten og det faktum at det kan vinnes penger, lokket langt yngre mennesker – fra 20-35- årsalderen – til bingobordene. Ifølge lotteriloven som regulerer bingoene, er det kun humanitære organisasjoner som kan drive med bingo – men svært mange setter bort virksomheten til entreprenører. Ifølge Justisdepartementets oversikt tilfaller kun 12,8 prosent av bingooverskuddet de humanitære organisasjonene. I 1981 var det høyere – nemlig 17
prosent.

TV-boom og skraplodd Spill på ulike TV-kanaler er et nytt spillemarked i tillegg til Casino-variantene der gaver er premiene. Nå er NRK akterutseilt, til tross for at Kvitt eller Dobbelt en gang var statskanalens store program. TVNorge har Super Quick som flere organisasjoner står bak.

Forventet omsetning på Super Quick i år er på 200 millioner. TV 2 har det statlige TV-Flax som etter planen på sikt skal ta over for det ordinære Flax-spillet. Budsjettet for TV-Flax er på hele 1,2 milliarder kroner i 1993.

De humanitære organisasjonene har satt sin økonomiske lit til floraen av skrapelodd og andre loddvarianter. Norges Handikapforbund har sitt Quick, Blindeforbundet har Millionlotteriet, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke sitt Hjertelotteri og Nasjonalforeningen Strax. I tilllegg har en rekke andre tilsvarende organisasjoner sine egne spillevirksomheter.
Lykkekassene Spill på ulike former for automater er et uoversiktlig spillemarked. Av de automatene man kan vinne penger på finnes det både lottoautomater og utbetalingsautomater eller knipsespill. Røde Kors som begynte med automater i Norge i 1934 var lenge enerådende og er fortsatt størst blant organisasjonene som driver automater med en spilleomsetning på rundt 200 millioner kroner i året. I bransjen anslår man selv automatmarkedet til å være på rundt 500 millioner kroner mens politiet selv mener det må være langt høyere. I 1991 ble alle tillatelser til å sette ut de såkalte lottoautomatene stoppet i påvente at det skulle komme en egen lov for automater, men den lot vente på seg.

Forbudet ble opphevet fra 1992. Nå utplasseres nye lottoautomater som aldri før både med og uten tillatelse. Enkelte automater kan ha en bruttoomsetning på 300 000 kroner i måneden.
Telefonspill på 020

Televerket har i sin jakt på nye markeder ikke bare funnet plass til sextelefoner på sitt 020-teletorg, men også et nytt spillemarked. På slutten av fjoråret omsatte teletorgspill for brutto tre millioner i måneden. Se og Hør og Telecom Norway er de to største aktørene per i dag. Om de ikke finner seg noen humanitære organisasjoner å samarbeide med raskt, blir de begge skviset ut av 020. Etter planen skulle det fra 1. januar kun være humanitære organisasjoner som fikk lov til å drive med spill på teletorget. Men hva betyr det å være en humanitær organisasjon? Televerket jobber nå med en definisjon. Men fra 28. i denne måneden skal avgrensningen være klar og spilleteletorget være forbeholdt samfunnsnyttige organisasjoner og ikke Se og Hør.

Ulovlig jackpot Stadig flere lovlige spill er ikke nok for spilleglade nordmenn. Ulovlige spill vokser raskt på det norske markedet.
Konkurransen fra ulovlige spilleautomater har økt sterkt det siste året. På automatene kan spillerne ta ut premier opp til 20 000 kroner, sier Erik Berge, i Berge Automatservice A / S, som leier ut underholdningsspill, biljardbord og jukebokser til serveringssteder i Oslo- området.

Det er også ulovlig å markedsføre utenlandske spill i Norge. Men dette har ikke hindret de engelske bookmakerselskapene SSP og Kesak Mart fra å bygge opp staller med henholdsvis 10 000 og 30 000 norske spillere på mindre enn to år i Norge. Der spilles det på hester, fotball, politiske valg, ski, ja alt det kan veddes og spilles på. I tillegg til dette finnes et veletablert – og trolig voksende – miljø for lukkede pokerlag og annet hasard-spill. Poker-press Erik Berge møter daglig konkurransen fra den nye, grå spillebransjen.

– Vi gjør avtaler om utplassering av underholdningsspill, som vanligvis gir eieren av lokalet mellom fire og åtte tusen kroner i måneden. Men de siste årene har kravet steget om å få ulovlige pokerspill og «enarmete banditter», som kan gi fem-seks ganger så høye inntekter i måneden. Når vi forklarer at det er ulovlig, tar de oss til nabokafeen, hvor de ulovlige spillene står helt åpent, sier Berge – som anslår at det står opp mot hundre ulovlige spilleautomater i Oslo- området.

Om programmert
Elektroniske spill hvor man kan spille poker eller enarmete banditter er i seg selv forbudt i Norge, selv uten at de betaler ut gevinster. Forbudet kom etter at det ble avslørt misbruk på 1970-tallet. Men lovgiverne slåss med elektronikken: 1990-tallets «banditter» viser tegnene på en skjerm og blir styrt med trykknapper. Det er en enkel operasjon å programmere om fra ett spill til et annet.

Den ulovlige virksomheten krever imidlertid samarbeid mellom eier av lokalet og leverandør av maskinene: Når det kommer en storgevinst må innehaveren av lokalet «nullstille» maskinen, slik at gevinsten ikke tas ut i 10 000 gratisspill.
Selve utbetalingen er også vanskelig å avsløre: Det kommer ikke penger ut av maskinen, gevinsten utbetales over disk, og innehaverne ser gjerne kundene sine an.

Politi-innsats I løpet av de siste månedene har politiet i Oslo og Bergen grepet inn mot ulovlige spillemaskiner, men Berge klager over at arbeidet går tregt, at bøtene er for lave, og er redd for at ulovlige spill etter hvert blir så utbredt at de ikke lar seg stoppe.

Heller ikke kampen mot de utenlandske spillene virker topp-prioritert av politiet:
Kulturdepartementet anmeldte våren 1992 de britiske SSP og Kesak Mart til politiet. Oslo politikammer etterforsker saken, men intet har foreløpig skjedd.

Spilleinteressen
Ulike motiver driver veksten i det nye spillemarkedet. Erik Berge forklarer veksten i ulovlige spillemaskiner med bevillingspolitikken i Oslo.

– I Oslo er det 660 serveringsbevillinger. I København, med adskillig høyere innbyggertall, er det rundt 300. Eiere av kafeer, gatekjøkkener og restauranter trenger ekstrainntekter, sier han.
Jan Svendsen i Kesak Mart mener Norge står i en særstilling.

– Vårt firma har vokst sterkest i Norge sammenlignet med de andre landene vi jobber i.
Spillemarkedet har blitt betydelig større i Norge de siste årene. Spill er jo en slags virkelighetsflukt, sier han.
Veldedig kamp De humanitære organisasjonene presses i et stadig strammere spillemarked. Finansminister Sigbjørn Johnsen er hovedmotstander, men private entrepenører, utenlandske operatører, samt et grått og svart spillemarked kjemper om millionene organisasjonene mener burde gått til deres arbeid. Landsomfattende organisasjoner som Norges Røde Kors, Redningselskapet og Handikapforbundet varierer strategien mellom press mot myndighetene og markedstilpasning i et marked der rammevilkårene stadig endres, og hvor forskjellene er store fra distrikt til distrikt.

Organisasjonene kjempet en innbitt, men forgjeves kamp mot de nye statlige pengespillene på 1980-tallet:
Lotto, Måltips, V6 og Flaks gjorde staten rikere og organisasjonene fattigere. Norges Handikapforbunds Quick-lotteri som ble lansert før de nye statlige spillen i toppårene på 1980- tallet ga organisasjonen inntekter på 15 millioner kroner årlig. Dette falt imidlertid ned mot null i bunnåret 1991. Blindeforbundet har klart seg noe bedre, med stort sett stabile inntekter på 15-20 millioner kroner, men inntektene har ikke vokst med prisstigningen.

Organisasjonene som satser størst på spilleautomater, Røde Kors og Redningsselskapet har vært mindre presset: Giganten Røde Kors har en bruttoomsetning på sine automater på rundt 200 millioner kroner, mens Redningsselskapet opererer med rundt 50 millioner kroner.