Hvordan en studentgjeng slo casinoene

Blackjack Vinnere
Når vi snakker om gambling, vet alle at casinoet alltid vinner til slutt, ikke sant? Men på 1990-tallet beviste en gruppe studenter at spilleren ikke nødvendigvis alltid trenger å bli den store taperen. Dette er historien om The MIT Blackjack Team, studentgjengen som slo casinoene

Bill Kaplan må le når han husker tilbake på hans mors reaksjon da han fortalte henne at han måtte utsette studiene sine ved Harvard for å gjøre en formue på gambling. «Herregud, dette er latterlig! Hva skal jeg fortelle vennene mine?» sa hun.

Kaplan hadde lest en bok om korttelling og mente at han kunne bruke en matematisk modell for å tjene gode penger på blackjack. Dette var dog stikk i strid med mors ambisjoner og drømmer for hennes begavede sønn.

Kaplans stefar derimot, var mer åpen for ideen og gav ham en utfordring. «Spill med meg hver kveld og bevis at du kan vinne,» sa han.

«Jeg knuste ham to uker i strekk,» forteller Kaplan. Han sa til min mor: «Jeg kan nesten ikke tro det, men han kan virkelig vinne på dette spillet -. Bare la ham prøve seg.»Min mor var naturligvis ikke akkurat henrykt over ideen, men til slutt dro jeg da likevel til Las Vegas hvor jeg tilbrakte et år.»

Det var i 1977 – at Kaplan startet casinoeventyret sitt med $ 1 000 (ca 8000kr) og innen 9 måneder hadde forvandlet pengesummen til ca $ 35 000 (ca 280 000kr). Han fullførte studiene sine ved Harvard og fortsatte opp gjennom årene å spille blackjack verden rundt.

Bill Kaplan i Monte Carlo, 1982

Bill Kaplan i Monte Carlo, 1982

Hans liv tok en dramatisk vending da lederen for en liten gruppe studenter fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) som hadde syslet med korttelling, overhørte ham diskutere hans Vegas-bedrifter.

De spurte ham om han var villig til å trene og håndtere det som senere skulle bli kjent som det beryktede MIT Blackjack Teamet.

I 1992, i en tid da gambling-industrien blomstret og nye megacasinoer spratt opp som paddehatter, så Kaplan og hans partnere en megamulighet for dem selv også.

Venner og partnere som tidligere hadde sett 100% avkastning på mindre investeringer, stablet opp oppsiktsvekkende 1 million dollar til å finansiere et nytt selskap, Strategic Investments, med tanke på å trene opp smarte studenter til korttelling og gambling – og deretter slippe dem løs på diverse intetanende casinoer.

En av disse elevene var Mike Aponte, på den tiden en 22-åring som var usikker på hva han ville gjøre med livet sitt. Etter å ha perfeksjonert teknikken i tomme klasserom, ble han sjokkert over å bli overlevert $ 40 000 (ca 320 000kr) i kontanter til å gamble med på vegne av teamet.

Han var enda mer sjokkert over å tape $ 10,000 (ca 80 000kr) og det bare i løpet av hans aller første ti minutter på et blackjack-bord i Atlantic City.

«En ledende casinovert kom rett bort og hilste på meg og tok meg opp til en penthouse suite. Den hadde et boblebad, biljardbord -.. Det var utrolig, jeg var i ærefrykt av rommet, men jeg klarte ikke å nyte det så mye som jeg normalt ville ha gjort fordi jeg var fortsatt opprørt over å tape alle pengene.»

Dette var en leksjon i hvor flyktig blackjack kan være – selv med et vitenskapelig bevist system. Men han bevarte tillitten til teamets metode den helgen, og kunne til slutt gå tilbake til college med en netto gevinst på ca $ 25 000 (ca 200 000kr).

Strategic investment-brev

Strategic investment-brev

Casinovertene ser etter storspillere (high rollers) – kunder som spiller med store penger – og belønner dem med frynsegoder som gratis mat og drikke, billetter og hotellrom, så sant de ikke de vinner… Så elevene, som tidligere tilbrakte uken i klasserom, spiste i kantiner og delte sovesaler, ble raskt vant til å bli behandlet som VIP-kunder.

Men de måtte også virke overbevisende – noe som for mange ikke var så enkelt. For Aponte, var det som å gå undercover. «Du må bare passere den første testen hvor de måler deg opp og ned og tenker: «Ok, er dette noen vi kommer til å gjøre en masse penger på?»

Han sier at ferdigheter i matte ikke var et problem for noen på MIT: «hva som var viktig var å være komfortabel, å kunne håndtere den oppmerksomheten som fulgte med, for penger tiltrekker seg alltid oppmerksomhet.»

Som asiat, sier Aponte at han hadde en stor fordel. «Vi spilte ut den stereotypiske ideen om at alle asiater er gærne gamblere. Så min standardhistorie gikk ut på at jeg kom fra en rik familie og at jeg var den bortskjemte sønnen.»

Studentene ble fort vant til å nyte frynsegodene fra casinolivet, og de ble også mer og mer avslappet med å bære rundt på en masse penger. Noen ganger for avslappet.

En natt kom noen medlemmer av teamet rett fra en gamblingtur i Las Vegas for å delta i en øving i MIT-klasserommet. En av dem plasserte en brun papirnistepakke under stolen hans.

Klokken 06:00 neste morgen fikk Kaplan en telefon. «Du vil ikke tro hva jeg har gjort!» sa studenten. «Du vet at jeg kom tilbake fra Vegas og jeg hadde $ 125,000 (ca 1 000 000kr) i en papirpose? Vel jeg glemte den igjen i klasserommet. Jeg bare glemte den helt ut. Jeg løp tilbake, men da var den vekk!»

Det viste seg at en rengjører hadde låst den inn i skapet sitt. Det tok seks måneder med undersøkelser fra Drug Enforcement Administration og FBI før teamet til slutt fikk pengene sine tilbake.

Presset økte også etterhvert som flere spillere ble avslørt av casinoer og ble utestengt fra å spille. En privatetterforsker hadde vært ansatt for å finne dem og forstod utfra Boston-adressene til mange av dem som var avslørt at dette dreide seg om en studentgruppe fra MIT. Han hadde til og med fått fatt i en årsbok hvor noen av dem var avbildet.

Mike Aponte (til venstre) med en av hans største gevinster - noen spillere ønsker fortsatt å forbli anonyme

Mike Aponte (til venstre) med en av hans største gevinster – noen spillere ønsker fortsatt å forbli anonyme

Mange av dem var bekymret for å bli tatt, selv om Aponte sier det hele gikk som regel ganske smertefritt. «Sikkerhetvakten kunne komme og prikke deg på skulderen og si: «Mike, casinoledelsen har besluttet at du er velkommen til å spille alle spill – bortsett fra blackjack.»

Men han sier at noen ganger kunne sikkerhetsvaktene bli rent så aggressive og utenfor USA var det enda mer risikabelt.

Han husker spesielt en episode med en ny medarbeider som nettopp hadde bestått testene og var klar til å begynne som storspiller. «Når jeg tenker tilbake på det nå, var det en tabbe ettersom han ikke hadde utseende til en storspiller. Han brukte briller, han hadde en veldig ydmyk personlighet og han bare så veldig smart ut. Han var veldig smart -.. Han var en doktorgradsstudent.»

Etter å ha giftet seg, tenkte mannen at det ville være en god ide å ta med hans nye kone, som også var et medlem av teamet, til Bahamas og prøve lykken på casinoer der.

«Han hadde vunnet ca $ 20 – eller $ 30 000 (160 000kr eller 240 000kr) og casinoet hadde funnet ut at han telte kort og brakte så inn politiet.

«De kastet dem i fengsel og konfiskerte ikke bare alle pengene de hadde vunnet, men også team-pengene de hadde medbrakt da de kom. Den spilleren og hans kone -.. spilte aldri for teamet igjen.»

Hvordan korttelling fungerer

2008-filmen "21" med Kevin Spacey i hovedrollen var inspirert av MIT Blackjack Teamets historie

2008-filmen «21» med Kevin Spacey i hovedrollen var inspirert av MIT Blackjack Teamets historie

I blackjack, eller 21 som spillet også kalles, er høye kort til fordel for spilleren mens lave kort er til fordel for casinoet. Så en kortteller danner seg en talloversikt i hodet sitt og legger til 1 for lave kort og trekker fra 1 for høye kort. Når talloversikten øker (som betyr flere høye kort enn lave av de resterende kortene i kortstokken) vet korttelleren at det er på tide å begynne å plassere høyere innsatser.

Korttellere vinner ikke hver eneste gang – ofte taper de mye penger – men rent statistisk, og over tid, er oddsen i deres favør.

Dette må gjøres i hemmelighet selv om det ikke er ulovlig, for casinoer liker det ikke og har rett til å nekte enhver å spille hvis dette blir oppdaget.

Det ble gjort research på dette helt tilbake i 1950 av en matematikkprofessor fra MIT, Edward Thorp, ved hjelp av noen av de tidligste datamaskinene.

I 1962 utga han en bok om korttelling som heter Beat the Dealer og endret for alltid gambling-klientellets syn på blackjack.

Etter å ha blitt avslørt, ga mange opp. Men noen av dem gikk til drastiske tiltak for å kunne bli værende i teamet.

Kaplan husker hvordan en 21-åring klarte å fortsette å spille som en såkalt «spotter» – en som teller kort og deretter signaliserer til sin partner som plasserer store innsatser når kortene er gunstige.

«Han barberte hodet sitt, satte på en parykk, kledde seg ut som en kvinne og deretter spilte han langt og lenge. Han hadde et veldig attraktivt utseende!»

Til slutt medførte det økende presset at Strategic Investments ble oppløst, og desember 1993 markerte slutten for Kaplans blackjack-karriere.

Da hadde teamet vokst seg til rundt 80 spillere, og han sier at det da var på tide å gi seg.

«Som spiller er det en fantastisk opplevelse, men som manager har vi gjerne opp mot 10, 20, 30 folk som spiller i fem forskjellige casinolokaler, noen i Las Vegas, noen i New Orleans, noen i Canada, og vi må overvåke gamblingen til samtlige, og prøve å sørge for at ingen stjeler penger.»

Virksomheten hadde hatt blandet suksess og inntektene ble ikke så store som mange hadde håpet på, særlig ettersom den skulle deles mellom så mange spillere og investorer.

Kaplan besluttet at for den inntekten han klarte å tjene seg opp, ville det lønne seg bedre for ham å investere i eiendomsmarkedet.

Hans kone var lettet for at folk ikke lenger ringte klokken to om morgenen og sa: «Jeg ble kastet ut av Caesars, hva gjør jeg nå?»

«Jeg ledet bare en bedrift, og det virket som så mye av virksomheten var mer hodepine enn gøy» sier han.

Folk som står rundt et blackjack-bord

Et typisk syn på et casino rundt et blackjack-bord

Etter Strategic Investment var avsluttet, satte Aponte i gang med å danne et nytt team, på lik linje med andre spillere. Disse teamene lærte av sine erfaringer og feil med Strategic Investments og fokuserte mer på personlighetene til folkene de rekrutterte. Mike sier at inntektene da raste i været.

Til slutt, var Aponte blitt altfor godt kjent som en kortteller til at han selv kunne fortsette å spille, men han har fortsatt spillet som sitt levebrød. Han ble World Series of Blackjack-mester i 2004, og lærer folk å spille i tillegg til at han også jobber også som rådgiver for casinoer.

Ironisk nok, har han blitt venner med noen av de menneskene som pleide å bruke tiden sin til å jakte på ham. Men han ser fortsatt tilbake på MIT teamets dager med glede.

«Vi gjorde noe som svært få mennesker får oppleve. Alle kjenner til den gylne regelen som sier at du ikke kan slå huset i det lange løp, men det var akkurat hva vi gjorde, vi slo casinoene»

Utdrag fra et intervju med Bill Kaplan og Mike Aponte med BBC-programmet Witness 26. mai 2014

Trailer til filmen 21