I skyggen av Hong Kong
Venetian Macau Casino -The Venetian

Venetian Macau Casino -The Venetian

Reiseliv Macau 20. desember leverte Portugal tilbake Macau med takk for lånet. Sist de forsøkte ville ikke kineserne ha halvøya som i stor grad lever på kasinoer og prostitusjon. Macau har overlevd som en eksotisk røverby i skyggen av Hong Kong.

Vi drikker juice, spiser grønnsaker og ser på svermene av scootere som bølger frem mellom trafikklysene når Piloten sier at her pleier Macau Grand Prix å gå av stabelen.

– Akkurat der, sier han og peker på asfalten ved siden av fortausrestauranten.

I 45 år har verdenseliten i Formel 3 gjødslet bygatene med hormoner og dekkgummi i slutten av november og vi forsøker å forestille oss biler med sigarettreklame i 250 kilometer i timen mellom skobutikken og kafeen.

Nå er løpet kanskje kjørt for siste gang. Ingen vet med sikkerhet hva som vil skje etter at kineserne tok over styringen den 20. desember. I 1557 fikk portugiserne det lille fiskeleiet som takk for at de ryddet kysten for sjørøvere. Hvis keiseren hadde visst at piratene skulle kravle på land, hadde han kanskje funnet en annen gave.

For å gjøre overgangen til folkerepublikk noenlunde myk, har Kina lovet å beholde kapitalismen i minst femti år til, men det er usikkert om ville billøp, prostitusjon og kasinoøkonomi inngår i definisjonen.

Piratkopier og ekte pirater. – Piratkopieringen kommer sikkert å fortsette, sier Jo.

Han bretter servietten sammen og peker ut retningen. Nå skal det kjøpes cd-rom og videoer for en slikk og ingenting.

I Macau kopieres det meste ulovlig. Bare tre dager etter USA-premieren lå den siste Star Wars-filmen i hyllene, så med Piloten i midten og meg på slep, leder Jo oss gjennom trange bakgater og inn og ut av boligkvarter der folk sitter på huk og griller kylling på gaten. Stekeosen blandes med eksos og legger seg som tåke rundt klesvasken som strekker seg mellom husene.

– Vi er snart fremme, sier Jo mens vi passerer et utbrent hus.
Hittil i år er over femti personer blitt myrdet i byen som er mindre enn Oslo, men med ett natteliv på linje med Las Vegas.
Etterhvert som Macau har nærmet seg eierbyttet har oppgjørene mellom bandittgjengene piplet frem fra bakgatene.

I beste turistforeningtempo vandrer vi over små torg og gjennom vakre parker, forbi forsvarsanlegg, katolske kirker og kinesiske templer, en og annen offisiell bygning i klassisk, europeisk stil.

– Nå er vi snart der, sier Jo på Largo do Senado, Macaus hjerte med svart mønster i steinleggingen. Senatet ligger bak en fontene.
Macau er Europas første og siste koloni i Asia. Langt før Hong Kong ble grunnlagt av engelskmennene i 1841, var dette vesterlandenes sterkeste feste i Orienten. Her blomstret handelen: Te, opium, gull og porselen. Men Hong Kong vokste fort forbi Macau.
Siden da har helt andre næringer blomstret i Macau. Det som var forbudt i Hong Kong, ble tillatt i Macau .

I hotellenes foajeer henger det røde varselskilt som advarer mot å fotografere, ha med seg mobiltelefon, gå med caps eller bære skytevåpen. Vennligst lei en oppbevaringsboks.

Kasinomonopol.

På sekstitallet klarte Stanley Ho å få monopol på den da søvnige kasinovirksomheten, og siden den gang har katamaranene og helikoptrene pumpet inn turister til rulettene og de glamorøse showene.

I dag drives alle kasinoer og en mengde hoteller av Stanley Hos private selskap Sociedade de Turismo e Diversoes de Macau.
Fremfor alle etablissementer av tyngde henger foretakets flagg pyntelig ved siden av det portugisiske.

Nå driver nervøsiteten inn som tåke over hustakene. Monopolet opphører i 2001. Seksti prosent av Macaus skatteinntekter kommer fra
kasinoene og Stanley Ho holder på å flytte kapitalen til Europa.

En annen Ho er utsett til det nye Macaus regjeringssjef. 44 år gamle Edmund Ho har klart å balansere karrieren på begge sider av grensen. Han eier transportbyrå, forsikringsselskap, et flyselskap og et tv-selskap. Han er sjef over Tai Fung Bank, Macaus nest største bank, samt medlem av den lovstiftende forsamlingen, formann i bankforeningen og viseformann i handelskammeret. Samtidig har han preparert sin kinesiske løype.

Det var den statlige Bank of China som reddet Tai Fung-banken da det gynget som verst i 1983, og Edmund Ho har lenge hatt oppdrag for den kinesiske folkekongressen.

– Nå er det rett rundt hjørnet, sier Jo, som for en gangs skyld har rett. Men når vi omsider står fremfor piratbutikken er den stengt med store stålgittere.

– Razzia, sier mannen i piratbutikken ved siden av. Han trøster oss med at den åpner så snart rett politimann er blitt bestukket. Selv har han bare kinesiske kopier.

Det har alltid vært godt med banditter i Macau, og etter annen verdenskrig brukte det fascistiske Portugal kolonien som skattekammer for tonnevis av hemmelig nazigull. I dag er det de kinesiske gangsterne som mater tabloidpressen. De forbereder overtagelsen av Macau på sin egen måte. I mai ble mafiabossen Wan Kuok-Koi grepet etter et mordforsøk på Macaus politisjef.

Fremtiden slutt i juli. Etter piratfiaskoen kikker vi på kartet og konstaterer at Portas do Cerco, grensen til det kinesiske fastlandet, ligger i nordre enden av byen. I motsatt retning ligger øyene Taipa og Coloane som tilhører Macau. Vi vinkes raskt inn en taxi og blir kjørt over den østre av de to broene. I sjøen utenfor ligger den fire år gamle flyplassen som en molo ute til havs, da det ikke finnes plass for fly på land.

Piloten mimrer over da han fløy fersk norsk laks og svenske mobiltelefoner hit, men det var før ×Lufthansa slo SAS på fingrene og flyttet ruten til Hong Kong.

Etter enda en bro finner vi Coloane og ber sjåføren stoppe på Rua dos Navigantes. Vi omgis av et lavmælt miljø med småhus, hvitkalkede vegger og folketomme gater. På skyggesiden av en plaza ligger en taverna i klassisk middelhavsstil.

Noen nysgjerrige barn med skolevesker rygger fnisende rundt et hjørne mens de peker på oss. Stillhet, siesta og en haleløs katt ved brønnen. Generelt er tempoet i Macau mer mañana enn i Hong Kong, men i bakgatene er arbeidsdagene lengre og fridagene færre.
Vi bestiller tre Macau Golden Ale av en kvinne som bare kan kantonesisk, men etter mye bukking og mange smil har vi konstruert en spennende meny.

Mens vi spiser ris og grønnsaker og ser ut over det Sørkinesiske havet, sender vi en tanke til Vasco da Gama som oppdaget sjøveien hit i 1498. Da hadde de lokale fiskerne allerede bygget et tempel til ære for sjøgudinnen A-Ma og oppkalt bukten etter henne. «Bukt» heter «gao» på kantonesisk, og navnet ble følgelig A-Ma Gao.

Vi lar maten synke på Europas sørligste spiss. På stranden nedenfor blir et par unge jenter fotografert mens de smiler og poserer som de har lært av ukebladene. Som bakgrunnskulisse står de kinesiske vakttårnene inne på fastlandet. Her ble mange svømmere skutt i ryggen da de kulturrevolusjonære var som mest aktive.

De siste femti årene har hverken kineserne eller portugiserne villet ha så mye å gjøre med denne autonome enklaven. Da det fascistiske Portugal falt i 1974, tilbød man Kina å få tilbake Macau, men kineserne takket nei. Nå har de ombestemt seg.
20. desember fikk Kina en pensjonert handelsby som forlengst har mistet sin innflytelse. Skepsisen blant befolkningen på øya er stor. Mange frykter hva som vil komme. Symptomatisk nok kom avisen «Futuro de Macau» («Macaus fremtid») med sitt siste nummer allerede i juli ifjor.

Praktiske tips

Siden sekstitallet har Macau overlevd som kasinoøkonomi. Man spiller på alt, for eksempel ved ruletten på Casino Lisboa, eller på hester og hunder. Hver tirsdag, torsdag og lørdag arrangeres det greyhoundrace. Det finnes også bookmakers som administrerer veddemål om stort sett alt mellom himmel og jord, for eksempel når St. Paulkatedralens vegg kommer til å ramle.

Flybåtene fra Hong Kong tar en time og helikoptrene tjue minutter.

I forhold til Hong Kong er Macau en liten by med 450 000 innbyggere på 22 kvadratkilometer. Hong Kong har seks millioner mennesker på tusen kvadratkilometer. Valutaen heter pataca og kursen er 80 øre.