Null skatt i casino-paradiset Macaus
Venetian Macau Casino -The Venetian

Venetian Macau Casino -The Venetian

20. desember 1999, to og et halvt år etter at Kina har overtatt kontrollen over Hongkong, er det Macaus tur.
Fra dette 21 kvadratkilometer store området, en halvøy ut fra Kinas fastland med en halv million innbyggere har Portugal styrt og lagt grunnlaget for sin østenhandel siden 1543.

– Ingen her betaler skatt, sier Catherine Bjerke (30), og vi nikker forståelsesfullt. Slik må det selvfølgelig være.

Hvem gidder å betale skatt i denne tilbakelente atmosfæren, så sterkt i kontrast til profittjaget i Hongkong, bare en times båtreise med jet-foil fra Macau. Regjeringen får inntektene fra casino-gambling, veddeløp og de tusenvis av turister som besøker oss hver dag, sier den norske kvinnen, som er sekretær ved den portugisiske guvernørens kontor

Stygge hus

Bak de stygge høyhusene, så typiske for asiatiske storbyer, åpenbarer det seg en søreuropeisk, vakker og søvnig arkitektur like beroligende for sinnet som de velsmakende portugisiske mattradisjonene som Macau har vært kjent for i over 400 år. Men Macau er i høyeste grad kinesisk, 95 prosent, portugiserne utgjør bare tre prosent, sier Catherine Bjerke. Oslo-kvinnen forlater Macau om to og et halvt år med portugisisk ektemann og to små barn. Da får kineserne styre som de vil. Klart folk er litt skeptiske til overgangen til Kina. Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. En stor del av kineserne har flyktet fra fastlandet

Lite fair-play

Når kveldsmørket senker seg over den portugisiske enklaven, tiltrekker gambling-paradiset Macau seg elementer med lite utviklet sans for fair play og et lovlydig liv. Og myndighetene vender stort sett det døve øret til.

Det spiller ingen rolle for oss hvor pengene som det spilles for, kommer fra, eller om de er «rene» eller «skitne», sier manageren for det mest populære kasinoet i Macau, Juan Michael Swing, med en oppriktighet fremmed for mer fornemme kapitalister. Juan Michael tar oss til og med en liten «swing» oppom det aller helligste, kontrollrommet, hvor 400 overvåkingskameraer holder nærkontroll på klåfingrede og uærlige sjeler, spillere som ansatte. Et par ganger i året blir «dealere» tatt for å lure unna noen sjetonger, innrømmer Swing, før han tar oss med inn i et rom forbeholdt de såkalte «high rollers», som stivner til ved synet av fotografen

Bare bilder

Vi misbruker selvfølgelig ikke Juan Michaels tillit og imøtekommenhet, men nøyer oss med bilder av manageren ved siden av en enarmet banditt.

I lokalene så vi at en bankeier fra Hongkong tapte 400 000 kroner og en jypling fra Bangkok som i sine olabukser og T-skjorte ble kvitt 900 000 kroner. Thats life. Om du garanterer oss å spille for minst 400 000 kroner, så betaler vi flybillett og hotellopphold hvor enn du bor i verden, sier Swing og går tettere på oss, senker stemmen og forteller i all fortrolighet om «high rollers» som tilhører partieliten i Beijing. Så vet vi det. Kommunist-Kina kommer neppe til å avvikle casino-driften i Macau, så kjær en hobby gambling er for mange av dem. Macau ville vært død uten gamblingen, betror Juan Michael oss. Portugisiske myndigheter skjønte akkurat det da gamblingen ble tillatt og storsatset på i midten av 1970-årene. 30 prosent av alle spilleinntekter går til regjeringen. Stanley Ho, Asias ukronede gambling-konge tok inn 14 milliarder i fjor, men måtte ut med 4,2 til den portugisiske guvernøren og hans administrasjon

Må ha gambling og casino

Men i år 2001 går Stanley Hos monopollisens ut, og forskjellige kinesiske triader driver og posisjonerer seg for å få sin del av den høye kaken. 14 mennesker har hittil i år møtt sin skjebne ved kuler fra iskalde triade-mordere. Men foreløpig er det rene triade-oppgjør det er snakk om, drapsmenn i biler eller på raske motorsykler forsvinner over grensen til Kina og blir sjelden tatt.