Unge hektes av nettspill

Færre til behandling for spilleavhengighet: Etter automatforbudet i 2007 har vi sett en stor økning i antall unge som blir hektet på pengespill på nett, og det er de under 25 år som spiller mest, sier Finn Gillstrøm, spesialkonsulent ved Østnorsk kompetansesenter, og holder fram:

Denne gruppen har også ofte vanskelig for å søke hjelp. Jo lengre tid de bruker på å spille, dess mer fastlåst blir situasjonen. I noen tilfeller kan det gå så langt som til at personer kan begå selvmord.

En oversikt Østnorsk kompetansesenter har gitt oss viser at antall personer som får behandling for avhengighet av pengespill har sunket jevnt de siste tre årene:

  • I 2005 startet totalt 484 personer behandling.
  • I 2006 sank tallet til 392 personer.
  • I fjor mottok 348 personer behandling for avhengighet.

Tallene har Østnorsk kompetansesenter, som er en avdeling ved Sykehuset Innlandet, hentet inn fra de største behandlingsinstitusjonene i Norge.

Tiltak. I samme periode, 2005-2007, har regjeringen innført flere innstramminger i pengespillmarkedet.

1. juli 2006 innførte Kulturdepartementet seddelforbud på gevinstautomater. Da ble det ikke lenger mulig å putte bunke på bunke med hundrelapper på automatene, men kun mynter.

I første halvår av 2006, det vil si før seddelforbudet, var 222 personer til behandling for spille- avhengighet. Etter at forbudet trådte i kraft, ble antallet redusert til 170 personer.

Samme effekt ga også totalforbudet mot gevinstautomater som ble innført 1. juli 2007. Før totalforbudet lå antall personer til behandling på 178, etter forbudet sank det til 81.

Finansiering. I den siste undersøkelsen av nordmenns pengespillproblemer, sier Sintef Helse at 62.000 voksne på et eller annet tidspunkt har følt spilleavhengighet på kroppen. Sintef-rapporten ble lagt fram rett før jul i fjor.

Tall fra Østnorsk kompetansesenter viser at spilleavhengige fra 15 år og oppover spiller for rundt 50.000 kroner hver i året. Ungdommen finansierer ofte spillingen med deltidsjobb ved siden av skole og utdanning. Ifølge Finn Gillstrøm har mange storspillere mye fravær på skole og universitet, fordi de må jobbe mye for å dekke ekstrautgiftene spillingen medfører. Andre finansierer avhengigheten ved hjelp av studielån. Noen låner også penger fra foreldre, med eller uten deres samtykke.

I en undersøkelse fra Neder-land så vi at ungdom under 18 år ofte fikk lov å spille på nett fra foreldrenes spillkontoer. Dette er for mange veien inn i avhengighet, sier Gillstrøm.

Nå vil Østnorsk kompetansesenter få tak i den gruppen som sliter mest med pengespill, men som ikke søker behandling:

Den store utfordringen blir å møte disse unge menneskene. Vi kommer til å holde informasjonsmøter for folk i hjelpeapparatet og på skoler, i tillegg til å gi ut veilederbrosjyrer til både foreldre og lærere. Vi jobber også med å få i stand filtering av sider på skolenes trådløse nettverk, så elever ikke kan spille nettspill i skoletiden, sier Gillstrøm.

Det finnes imidlertid ingen planer om tiltak rettet direkte mot ungdom. 

Vi vil i hovedsak styrke foreldrenes posisjon så de kan føre en strengere kontroll. Det vil være mer effektivt enn skremselspropaganda, som i flere tilfeller har hatt motsatt virkning, mener Gillstrøm. Statens pengespill- innstramminger fungerer: Færre får behandling for spilleavhengighet. Men én gruppe søker ikke behandling.